Troika og malamuten

De tre første ukene i Trondheim har gått veldig bra synes jeg. Det har vært flittig sosialisering, med mennesker, steder, ting og andre hunder. En favorittlekepartner er ei venninnes malamut, Frøya. Det er en meget myk og snill hund som er veldig tålmodig med Troikas herjinger, knurringer og biting i øre, nakkeskinn, munn og hale. De to leker veldig godt når de møtes. Malamutpelsen er også et fint sted å krabbe inn i når det etter ei stund endelig blir sovetid.

Hun spiser og vokser fort. Da jeg veide henne i dag var hun 8kg. Men jeg synes ikke hun er tykk, heller tvert i mot. Treninga går fint. Sitt er enkelt, men innkalling må jeg fortsatt være forsiktig med. Bare når hun ikke er distrahert. Men da virker det til gjengjeld hver gang. Lurer på om jeg skal begynne litt med line. Jeg har begynt med Torgeirs ja-trening og det virket veldig godt. En morsom lek som Troika forsto og likte med en gang. 

Apport har derimot gått veldig dårlig frem til i går. Hun har enten vært uinterresert i leken, eller hun har prøvd å stikke av fra meg med leken, og/eller ikke skjønt noe av det jeg prøvde å få til. Men i går forsto hun det plutselig. Jeg satt meg ned i en trangt del av gangen min, og kastet ballen forran meg. Etter mange forsøk klarte hun endelig å hente ballen tilbake i bytte mot godbit. Og etter det har det gått som en drøm! Nå springer hun og henter apportballen med en eneste gang, og kommer umiddelbart tilbake for å bytte den mot en godbit. Trener i hele leiligheten nå, og det virker like bra overalt. Skal terpe på det ei stund, og så prøve litt ute.

Når vi er ute på fremmede steder holder hun kontakten fint. Men det har vært kaldt lenge i Trondheim nå, så på lengre turer tror jeg hun begynner hun å fryse. Da blir det litt piping, og hun holder seg enda nærmere meg. I kjent terreng kan hun finne på å stikke av hvis hun er i riktig humør. Da er det full fart mot nærmeste gjemmested. Jeg prøver å fange henne (og lykkes ofte), med en irettesettelse og påfølgende lokking og kos i beste Landin-stil. Hun prøver seg fortsatt av og til, men jeg får bare være tålmodig og konsekvent og se hva det blir til.

Artig at så mange andre har begynt å skrive i bloggen. Gleder meg til å lese fortsettelsen.

Hilsen Troika og Espen