Hvem det her er som er på tur vet jeg ikke, men jeg synes det forteller mye om de fleste i kullet. Tilbakemeldinger foreløpig er at alle er trygge og tilfredse. (Valpematmors hjerte er så lykkelig)

I dag var Kara (nr 10) på besøk hos a mor. Hun krøyp godt sammen og hilste på både mor og tante med stor respekt før hun inntok hjemmebanen med stor entusiasme og glød.

Vi hadde en liten felles øvelse til ære for Kara, morgendagens middag ble kastet ut på gulvet og det var inponerende å se hvordan Kara var der som en vind og snappet rypa opp forran alle de andre:-)

Det er greit å utnytte middagen fullt ut. En Ja (nr 3) imponerte med sin apport i dag, selv om det er kusine DiDi som har kommet lengst. Vi koser oss om kvelden med stadig repetisjon på sitt og apport. Foreløpig en enkel variant som går på kast og levering. Jeg passer på at jeg kaster inn i et hjørne så de vanskelig kan unngå å komme til meg når de returnerer. Masse ros og kos når det går bra, de dagene det ikke lykkes avslutter jeg med noe de kan. De er blitt flinke til å komme helt ned i ligg ved hjelp av godbit som trekkes i en bue ned til og bortover gulvet. De må krabbe ned for å få godbiten, seinere skal håndbevegelsen være nok.

Fint å høre hvordan dere andre gjør øvelser - gleder meg til å høre mer:-)